Garantert minsteinntekt

De siste årene har det blitt stadig flere fattige i Norge. I dag lever én av ti nordmenn under fattigdomsgrensa, og dyrtid har gjort situasjonen enda vanskeligere for folk som sliter. Det gjør blant annet at stadig flere blir nødt til å søke om økonomisk sosialhjelp.

I utgangspunktet skal dét være et siste sikkerhetsnett for folk som ikke klarer å sørge for livsopphold på noen annen måte. Men ordningen har lave satser og medfører mye byråkrati.

Derfor vil MDG innføre en mer tillitsbasert sosialstøtte, en garantert grunninntekt (borgerlønn) man får tildelt over tid. 

Denne skal reduserer byråkrati, så både brukere og NAV-ansatte kan bruke tiden på å løse problemer, ikke på å drive papirarbeid.

Ordningen skal ikke forutsette salg av eiendeler, slik NAV kan kreve i dag. Satsene i ordningen bør dekke grunnleggende behov etter SIFOs referansebudsjett.

Inntekten skal gjelde voksne innbyggere med lav eller ingen inntekt, og som faller utenfor andre ordninger, som studiestøtte.

Første steg mot borgerlønn

Det er gjort forsøk med borgerlønn i Finland. Der fikk en gruppe arbeidsledige en betingelsesløs ytelse på 560 euro i måneden. Resultatet var at de opplevde mindre stress, depresjon og ensomhet, og at de fikk økt livskvalitet. Samtidig førte ikke forsøket til at færre kom ut i jobb. Faktisk var andelen som kom ut i jobb litt større blant de som fikk borgerlønn, enn i en kontrollgruppe som ikke fikk det.

Også i Norge har lignende ordninger vært testet ut. I Skien hadde man prøveprosjektet «Alternativ sosialhjelp» fra 2021 – 2023. Der fikk en gruppe på ti personer som hadde mottatt sosialhjelp over lengre tid, innvilget en støtte på 2G – da 237 240 kroner – for ett år av gangen. En studie av prosjektet viste at deltakerne opplevde økt livskvalitet og verdighet, redusert fattigdom og mer uavhengighet og frihet.  

Ber om utredning av garantert minsteinntekt

MDG vil utrede nærmere hvordan en garantert minsteinntekt kan innrettes, så den treffer og hjelper dem den er ment å hjelpe. 

Det er beregnet at ordningen kan koste rundt 3 milliarder kroner i året, men det kan bli aktuelt å fase inn ordningen over flere år. MDG vil prioritere mer velferd for de med minst, blant annet ved å øke skattene for de som tjener mest og ved å stoppe dyre og unødvendige motorveiprosjekter.